it is...

long time, no see! kunne selvfølgelig sagt at jeg har vært opptatt, men det har jeg ikke. eller, jo, jeg har vel egentlig det, men jeg skulle egentlig vært enda mer opptatt. med enda mer opptatt mener jeg at jeg har vært litt sliten i det siste. så denne uka har jeg intet mindre enn 3 saker å skrive - og levere - til cosmo! jeg liker å skrive for cosmo, så det går jo, det også.

det er mye stress om dagen. for det første har jeg denne fordypningsoppgava, en del saker som bør gjøres, og ikke minst, skal jeg gjøre et portrettintervju for mag. det er en av de tingene som er en ære å bli spurt om å gjøre, ikke minst som frilanser.

i morgen skal jeg på intervju hos westerdals. studieplassen hos bi har jeg allerede takket ja til. selv om jeg liker journalistikken, er det godt å ha tatt fatt på et nytt spor. journalistikk handler så mye om forholdet til kilder på både godt og vondt. alt høres utrolig idyllisk ut når man lærer om det i presseetikk-timene, men når man kommer ut på gata, og møter disse menneskene, så vips, braker teori og praksis sammen. man skjønner at det som høres bra ut, ikke nødvendigvis er det i praksis. selv om man har alt sitt på det rene er sitatsjekker ofte et mare. jeg har mang en gang irritert meg over at jeg har godkjent ting jeg ikke burde godkjent. det er bare det at alternativet oftere er så mye verre; kilden blir sur, truer med å boikotte meg (det kan jeg alltids overleve), men ikke hvis det går utover bladet.

jeg tror mange kilder er litt for bevisste på hvor langt de kan strekke rettighetene sine. kall meg gjerne supermoralsk, men jeg føler det blir feil å levere en reportasje og si "sånn var det", når både jeg, fotografen og kildene vet at "nei, sånn var det faktisk ikke." det minner meg om en eksamensoppgave jeg fikk ifjor. jeg skulle drøfte påstanden om at mye god journalistikk ble felt i pfu, mens den dårlige (les: snille) slipper unna. det er mye sant i det, og absolutt et tankekors. derfor har jeg de siste månedene beveget meg over på nye "marker". jeg skriver for blader som respekterer meg som journalist, og som liker måten akkurat jeg skriver på. som stoler på, og støtter meg, i alle avgjørelsene jeg tar. jeg kan stå for det jeg gjør, og det er en fin ting.

likevel merker jeg at det blir spennende å satse på markedsføring og reklame framover. da er jeg kommers, men i det minste er jeg helt åpen og ærlig om det. det er det som er så utrolig viktig for meg, ærligheten. jeg kan ikke skrive noe jeg ikke kan stå inne for.